Blogg

fysisk og psykisk påkjenning

Som dere lesere vet så er jeg på et 10 ukers opphold på Nimi Ringeriket. Av den enkle grunn at jeg vil ned i vekt, men gjør det på best mulig måte som er bra for meg selv psykisk og for kroppen sin del. Men det er jo ikke bare bare dette heller. Det er jo en fysisk og psykisk påkjenning hele greia. For det første så spiser vi mye mindre enn hva man pleier. Vi spiser ca 1500 kcal. Å trener 2 ganger dagelig. Det vil si at vi spiser mindre enn det vi bruker opp. Fordi kroppen skal ta av det lagret det har dannet med overspising. Det å begynne å trene er tiltak i seg selv. Å man må også gjennomføre en god økt for å gjort en bra jobb. Å med trening kommer jo stølhet. Men igjen så sitter du igjen med en følelse at du faktisk har gjort en god jobb.

Både med å spise lite,men ofte samtidig trene såpass mye kjenner man også på psyken. Man er borte i fra familie og venner. Det er liksom ikke bare å løpe bort til dem lengre. Man har dem på tlf og fb, men blir ikke det samme. Man begynner å tenke veldig mye å kjenner seg rett og slett sliten. Jeg skal være så ærlig å si at jeg har gått mange runder med meg selv om jeg skal fullføre dette eller ikke. Fordi det er tøft. Men kommet frem til at det er dette jeg vil. Å jeg har sett det funker. Selv om jeg savner familien og venner så vet jeg også de mener det samme som meg. Men de hadde også støtte meg om jeg hadde valgt å hoppe av. Men så har jeg også blitt kjent med en del folk her som også gjør at valge blir lettere og bli her enn å dra. Vi kan sitte å spøke og tulle, men også ha dype samtaler og snakker ordenlig sammen. Vi tar også å støtte hverandre opp. Men mest av alt valgte jeg og bli her fordi jeg virkelig vil det selv. Da får det ta den svetten, de tårene og det blode som må til for at jeg skal få et bra liv og faktisk leve normalt. Jeg vet at jeg vinner psykisk på dette å klare å gå ned i vekt selv.

 

Large

NIMI oppholdet

Mange lurer sikkert på hva dette. Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg på NIMI Ringeriket. Der jeg skal lære meg å få en ny livstill ang kosthold og trening. Pluss vi har også teori timer ang mestring og motivasjon. Grunnen til dette er at vi skal klare å holde oss ved like ved det nye kostholde vi lærer oss. Vi spiser 3 hovedmåltider og 3 mellom måltider. Atlså 6 måltider om dagen. Pluss vi har 2 økter med trening om dagen. For mange er dette en kamp. Å her har man folk som kan faget sitt som har gjort dette i mange år.  Dem motiverer oss, hjelper oss og er virkelig en god støtte for mange av oss som sliter med overvekt. Som psykologen sa i dag i timen det handler om å planlegge en utskeielse en dag i uken. Man Skal ikke se bort i fra det som er godt. Men begrense mengden man spiser av det.

Her ser dere en liten liste hva jeg har spist i dag.  Det er forskjellig hver dag. Men det er like mange måltider.

Frokost:

2 knekkebrød med ost + 1 glass juice

Mellom måltid:

1 yoghurt + 1 eple

Lunsj:

2 brødskiver med ost og skinke, masse salat og 1 glass vann

Mellom måltid:

1 eple + 1 pære

Middag:

Lakseburger, potetbåter og salat.

Mellom måltid:

1 knekkebrød med hvit ost og halv gulerot

Et tips vi fikk etter timen med motivasjon og mestring i dag var at vi spist før vi gikk på butikken for da får man ikke lyst på alt det man egelig ikke skal spise. Og man planlegger hva man skal kjøpe.Å viktig er man spiser like mye kalorier som man bruker. Men i våres tilfelle så må vi spise mindre enn det vi bruker så kroppen kan ta av det man har for mye av.

resultat

Jeg har kun vært på Nimi Ringeriket i snart 1 uke. Men har allerede gått ned 4 kg :D er super stolt. Og det med 2 økter om dagen og 3 hovedmåltider og 3 mellom måltider. Så kan si at det gir reslutater. Kommer nok til å skrive en slags uke rapport om hvordan det går med vektnedgangen og cm osv :)

Jeg trives kjempe godt her. Møtt masse koslig mennesker :)

Hvordan har dagen deres vært?

 

http://data.whicdn.com/images/59430336/large.jpg

Hvorfor jeg vil gå ned i vekt

Mange som mener det at å gå ned i vekt er så sundt og bra osv. Men jeg vil ned i vekt fordi jeg skal trives med meg selv og føle meg bra. Mange tenker at de som er tjukke er usunde og ikke har et bra liv. Men dette er faktisk helt feil. Nå sier jeg ikke at alle er sånn. Men etter jeg kom til Nimi så har jeg lært mye på de 5 dagene jeg har vært her. Å det er at det er bedre å være overvektig å sund enn å være tynn å usunn! Når jeg hørte dette så lurte jeg på om det var sant. Men som treneren sa: At så lenge du spiser regelmessig å går 30 min i løpe av en dag så lever du sundt. Hovedsaken er ikke hvor mye du går ned, men hvordan livsstilen din er.

Som sagt så er jeg på NIMI for å gå ned i vekt å leve en sunnlivstil. Hovedgrunnen var som sagt at jeg skulle ned i vekt. Men etter å vært på et par teori timer så er det ikke det dette handler om. Det handler om å få en livsstil som er bra for alle. Det er heller ikke snakke om å kutte ut alt som har med brus, godis og sjokolade å gjøre. Men handler om å få tilbake lørdagen. Begrense det man spiser. Å gå ned i vekt begrunn av denne livsstilen er bare en bonus. Men er kroppen selv som får det bra. Og når kroppen har det bra så har jeg det bra. Og det handler ikke bare om å trene hele tiden. Vi ha fysisk aktivitet 2 ganger om dagen. Men det er greit nok å bare gå 30 min iløpe av en dag. Gå en tur! Grunnen til jeg ikke kaller det trening er fordi her driver dem med fysisk aktivitet og ikke trening. Jeg trives veldig her. Å i dag har jeg faktisk gått 3 km. Lite kanskje men jeg er fornøyd. I morgen er det yoga og stavtur.

 

Large

Gratulerer til brudeparet :D

I går var jeg i bryllup til pappa og Ac. Det var kjempe herlig bryllup fylt med latter og minner. Så her får dere bilde av det vakre brudeparet og gratulerer igjen :)

 

stripp meg

Mange tenker sikkert mye rart med denne tittelen. Men for meg er det at jeg stripper meg for følelser. Jeg har skrivd et innlegg nå og da om hva jeg føler, tenker osv. Og det siste innlegge var virkelig en stripp av følelser for meg. Noe som føltes godt etterpå. Selv om det er offentling.  Er ikke snakk om at noen skal syns synd på meg. Men se hvordan jeg takler en sorg. Spesielle med dette tilfelle var at det var en veldig ung person som ble revet bort.

Jeg har lært mer i ettertid at en sorg er ikke noe som forsvinner, men den blir lettere å leve med jo lengre tid det går. Å at alle takler den forskjellig. Man tenker gjerne gjennom alle minnene, ordene og bildene man har at vedkommende. Spesielt når det er snakk om en av sine bestevenner.

Men tenkte ikke å skrive så mye trist. Så tenkte å skrive et lite godt minne jeg har av Geir:

Vi hilste på hverndre hver gang vi møtte hverandre. Det var alltid et smil å gode ord. Så plutselig viste seg at du hadde flyttet inn i samme bygg jeg bodde på hybel. Vi begge ble glade for å se noen vi kjente. Og vi begynte å snakke å være mye med hverandre.

Vi var så spesielle at vi kunne sitte på hver vår hybel og snakke med hverandre på facebook selv om var 1 meter å gå til hverandre. Vi lo av de samme rare tingene og kunne ha samme mening. Du tok med meg til en helt ny verden. Der du viste at jeg var kun bra nok for mennesker som viste det å sette pris på meg for den jeg var. Jeg var alltid den stille rolig jenta med mye tanker i hode. Å som plaget meg selv med at jeg var Feit. Du viste veldig godt hva det handlet om for du hadde vært der selv. Men du kom alltid med noe som gjorde jeg smilte igjen. Du respektere meg og lot meg møte dine venner. Som ble til våres venner.

Som sagt du var veldig på at jeg skulle ha ordenlig venner rundt meg som faktisk dro meg opp når jeg var på bunn. For du mente jeg var spesiell på min måte å at alle burde få møte meg å se hvor fantastik jeg var. Du var aldri flau over meg. Du ga meg en klem når jeg trengte det. Du ga meg råd når du så jeg var på feil vei. Vi 2 kunne snakke om alt. Vi kunne bli sinte på hverandre og være like glad i hverandre igjen 1 time etterpå. Du sa ting rett ut å var ærlig. Du var min Geir. Min lillebror. Jeg tok også valget når jeg skulle flytte å ha deg med meg. Så du kunne bo ordenlig. Noe jeg aldri kommer til å angre på. Jeg er kjempe glad jeg fikk oppleve å bo sammen med en person som deg. Jeg husker vi elsket den nye leiligheten. Å når det var deg, Daniel og meg kunne vi sitte i flere timer å bare snakke drit :D Jeg savner deg. Noe jeg alltid kommer till å gjøre. Men jeg vet du er med meg å har en stor del av hjerte mitt. Du var og forbli en av mine bestevenner. Utrolig glad i deg lillebror <3

72165_473759919358580_627425858_n_large

lite innlegg :P

Dere som har lest bloggen min så jeg skrev et innlegg i natt som var veldig personlig. Og det føltes godt å få det ut. Men kjenner i dag at det var en hard natt. Kjenner i dag at jeg er rimelig sliten. Men igjen føltes det godt å jeg kan bare håpe denne natten blir bedre. Har i minste noen sider igjen av fifty shades. Bare å håpe crossfire snart kommer inn på bibloteke.

Hva har skjedd hos dere i dag lesere? om noen av dere gidder å komentere da

 

Tumblr_mkfiq39ycj1s3ng6fo1_500_large

naken sannheten

Tittelen på dette blogg innlegge er en smule rar. Men tror jeg kommer til å føle meg naken når jeg har skrivd det jeg sitter å tenker på i natt og sorgen jeg bærer i meg.

Jeg burde skjønt det før jeg la meg at dette kom til å bli en av de nette med dårlig søvn for meg. Av den grunnen at jeg tenkt på min gode venn Geir i hele kveld. Jeg merket at jeg savnet han innmari. jeg tenker jo på han hver eneste dag. Selv om det høres helt feil ut. Men han var og bli en av mine beste venner som var der for meg i godt og vondt. Han var liksom den lillebroren jeg trengte. Kom aldri med den sannheten som er hardes, men oppriktig. Han viste alltid hva han skulle si når han så jeg gikk i mine egen tankeboble. Tror vi fleste viste at han kom til å dø om han ikke skjerpet seg, men ingen hadde trodd det skulle skje så fort. Å det virket som han var virkelig på bedringens vei.  Det er hard å tenke på at han faktisk ikke er blandt oss lengre. At det ikke bare er å ringe han for å høre den trygge stemmen hans og noen oppmuntrene ord. Eller den herlig og oppriktig latteren hans, den vi alle elsket.

Jeg merket at jeg brått begynte å tenke på han og tårene kom. Samtidig som jeg merket hvor mye jeg savnet han og ville ringe han å fortelle alt hva som har skjedd den siste tiden. For jeg vet han ville blitt stolt av det jeg skal gjennom nå. Så forsvant det litt igjen. Jeg går å legger meg og leser boken jeg driver på. Så skal prøve å sove etter å lest i 2 timer. Da kommer savne og tårene igjen. Men denne gangen stoppet ikkke tårene dem rant og rant og jeg gjorde alt for å holde igjen et hulk. Jeg er ikke person som gråter så mye. Men denne sorgen har virkelig rammet meg. Når jeg kjenner hvor vanskelig jeg har det, vondt det gjør å savnet. Tørr jeg ikke å tenke på hvordan familie føler det. Selv om det kan være ganske likt det jeg føler.  Jeg trodde jeg hadde kommet over den fasen der tårene bare strømmer på og virket som de ikke ga seg. Jeg har ikke grått så mye siden minnestunden og begravelsen. Å merker at tårene kommer i øyekroken fort jeg snakker noe om han. Tror denne sorgen kommer til å ta tid og at jeg ikkr må prøve å stresse den til å være over. Trur det gnager meg også at jeg ikke prøve å ringe han uka før han døde. Jeg prøve men kom til mobilsvar og glemte å prøve igjen. Bare å høre stemme hans den siste gangen kunne gjort ting litt lettere. Uansett hvor teit det høres ut som så kunne jeg og Geir ikke snakke med hverandre på par uker toppen 1-2 mnd så var kontakten intens igjen. Vi begge viste det at om vi ville snakke så kunne en av oss bare ringe når tid som helst.

Geir var og blir en av mine bestevenner. Han hadde sine problemer noe vi alle viste om. Men alltid tok han vare på vennene sine isteden for seg selv. Han er nok den mest uegovistiske person jeg kjente. Han sa en gang til meg at når han viste vennene sine hadde det bra så hadde en del av han bra også. For han følte da hadde han gjort sin del av jobben. Trur jeg bare kan forsette å skrive om alle minnene og tingene han har sagt. Men om jeg skal oppsummere i korte drag så var Geir en gutt med et godt hjerte, som brydde seg om alle og hadde mye kjærlighet som han ga til de som trengte den mest og som fortjente den av han. Han kommer alltid til å være i hjerte mitt og jeg skal huske alle minnene jeg har med han.

Hvil i fred Geir å vit alle vi savner deg <3




Spørsmålsrunde :D

Da er det bare å spørre i vei. kommer det mange nok spørsmål så skal jeg svare på dem i kveld :) Så fyr løs

 

ulv i naturen eller ikke

 

Mange ganger har jeg sett biler som kjører rundt med klistremerke at norsk natur er herlig uten ulv. Og jeg kjenner jeg blir provosert hver gang. Dem får kjøre i fred og bilene dems blir ikke rørt selv om mange som er for ulven. Men fort en som har JA til ulv så er ulvehateren på den med en gang og gjør alt de kan for å få det vekk og at vedkommende skal snu i saken. Hva er så natur uten rovdyr? Man må faktisk ha en balanse for at naturen skal fungere. Å hva er så natur uten rovdyr? Naturen er sin vandre gang noe vi mennesker som akseptere. Men hva er det som gjør at så mange hater denne ulven? Er det fordi man ikke har nok kunnskap om den eller er det fordi dette dyret har en enorm makt? Bjørnen er like farlig den, men den er sjelden folk hyler og skriker om. Men de som skriker høyes er som regel en sauebonde som setter ut sauene sine i en skog der det finnes både bjørn og ulv. Og når disse vet at rovdyrene fins der. Hvorfor sette de sauene ut der da? Er det for å tjene penger på død sau eller er det fordi dem hater dette rovdyret så enormt at de vil gjøre noe så de kan få lov til å kvitte seg med det? Er virkelig ulven så farlig at man må ha den vekk. Så har vi de som sitter å sier at ulven hører ikke hjemme i norsk natur. Hvordan kan disse sitte der og bestemme det? Greit mange av de ulvene vi har i dag er ikke fra Norge. Men om vi går tilbake så kan man faktisk finne ulv i norsk natur så lenge man kan huske. Å hva slags skade gjør dette dyret på oss mennesker? Etter fakta så kan ikke ulven jakte omtrent alene. Den må være i en flokk for å tørre å angripe bytte. Den er også veldig folkesky om den er i undertall. Så fortell meg. Hva slags skade gjør dette dyret? Å hvorfor vill man utrydde dette?

komentar, ser siden og ellers ingenting

Sittet å tenkt på bloggen den siste tiden og sett det faktisk har vært noe innom hverdag selv om jeg ikke har skrivd innlegg hverdag. Noe som er kjempe koslig å se at faktisk noen som følger bloggen min fast. Men avlike vel syns jeg det er trist at ingen som faktisk vil komentere. Som sagt jeg elsker å få komentarer på det jeg skriver. Å jeg tar gjerne i mot forslag om hva jeg kan skrive om eller hva jeg burde ha mer av i bloggen. Jeg vil skrive det som jeg engasjerer meg i og ting jeg har en sterk mening i. Noe jeg håper dere lesere liker. Og er kjempe flinke å komenter så skal jeg bli flink til å komentere bloggen deres. Dere kan gjerne like siden min på fb så dere kan lett se når jeg legger ut en nytt innlegg. Å at dere kan bli med på konkurranser og spørsmålsrunder. Jeg vil skape en blogg jeg og dere andre er fornøyd med.

På en annen siden så kommer også bloggen min til å få en vending fraa 17 April. Jeg skal som sagt inn på NIMI. Som er en overvekt senter som skal hjelpe meg å trene riktig og legge om kosten. Så jeg kommmer til å skrive litt om hvordan oppholde er der. Om det er noe intresse. For jeg vil også at dere skal se min fremgang og se at ting er mulig. Å andre som sitter med samme håp som meg med å gå ned kan se det er mulig. Høres veldig teit ut og jeg vet det fins mange slanke bloggere der ute. Men denne slanke metoden går ikke ut på en fantastisk diet eller noe. Den går på vilje styrke, normal kost og hjelp fra det offentlig med psykologisk team. Så om dere er intresser så anbefaller jeg dere følger med og komenterer.

Så kommer jeg også å legge ut ting jeg skriver på. Altså jeg skal prøve å skrive en bok selv om det kan gå tregt. Men jeg håper absolutt at dere komenterer på dette. For jeg trenger de tilbake meldingene jeg kan få. Så vær så snill å komenter. Jeg ber på mine knær :) Så når jeg legger ut avsnitt en bok jeg skriver så håper jeg dere er så ærlig som mulig for det er det jeg vil ha i fra dere. ÆRLIGHET! :)

 

Tumblr_mga9xhgzuc1r2wcl3o1_r2_500_large

 

 

 

 

hva skal jeg lese nå?

Jeg har snart lest ferdig siste bok i Fifty shades. Og lurer på hva jeg skal lese nå. Hørt om Crossfire serien men er ikke sikkert. Er er det noen av dere andre som har tips om hva jeg kan lese? hadde vært knall om dere kunne tipse meg :D

 

Fifty shades

Tittelen sier sitt. Disse bøkene har vært omtalt i mediar store deler av verden. Og mange hundre som har lest dem og mener at dette er grovebøker og er grotesk osv. Men om man virkelig leser ordenlig og blir kjent med Christian Grey og Anastasia Steel så trur jeg dem smelter mange hjerter. Å for kvinner som liker ha en "unormal" hverdag faller pladask for Christian Grey. Noe jeg tror mange kvinner allerede har gjort. Og det får jeg si: Hvilken MANN! Med stor M! Alt rundt denne mannen er mystisk spennende og pirrende på et og samme vis. Alt er nytt. Nysgjerrigheten tar over hånd og du klarer nesten ikke å vente på neste skritt av denne mannen. Mens hans heldig utkårende Ana Steel overgrubler og tenker over alt før hun klarer å gjøre noe bestemt. Hu snakker alltiid om sin indre gudinne som smålig blir irriterende jo mer hun kommer frem i bøkene. Man tenker mange ganger at hun burde overse denne "indre gudinnen" sin og stole på mage følelsen. Å åpne øyene å se hva denne mannen virkelig prøver å bevise for henne, Mange ganger tenker bare: " å herregud gi nå denne mannen en sjanse for gudskyld du elsker han jo"

Jeg har Kun lest bok nr 1 og er godt i gang med bok nr 2. Å må si jeg er rimelig forelsket i serien. Og enda mer forelsket i karakteren Mr. Grey. Hver gang jeg tar en pause fra boka sitter jeg og flirer å føler meg små forelsket fjortis som vil bare fnise. Dette høres bare helt sjukt ut. Men sånn er det og det er noe jeg ikke får styrt. Trur dette er kroppens naturlige reagsjon på en mystisk mann som er litt "skakk kjørt". Å jeg blitt veldig mye mobbet for at jeg leser "husmor porno". Men dette ler jeg bare like godt av for jeg syns seriøst at disse bøkene burde få en sjanse hos de fleste og at dem bør bli kjent med karakterene i bøkene før de dømmer dem. Jeg elsker karakterene allerede. Er virkellig bøker som har fasinert meg virkeli!

Design av:


INGVILD AASHEIM hits