Blogg

Avslutting

I går gjorde jeg ikke mye. Var med venner og dro på friskliv sentralen for å ta kondis test på hvordan jeg lå ann forhold til alderen min. Det gikk greit. Nå har jeg akkurat skiftet og gjør meg klar til asluttingen med klassen jeg har tatt utdannelsen med. Gleder meg, men er litt trist også. hatt mange fine månder med denne gjengen. Alle er husket på hver sin måte. Men blir koselig og spise middag med dem og snakke med dem nå.

Men nå må jeg skynte meg. Så blogges i kanskje senere i kveld :) snx

Konkurranse søndag

Tenkte og kjøre i gang med en ny konkurranse hver søndag. Og starter like greit i dag. Jeg kommer til å legge ut noen spørsmål og den første som svarer riktig på alle de 10 spørsmålene får bloggen sin pressantert her hos meg. Jeg kommer til å skrive om bloggen og muligens om det er stor intresse kan jeg godt ta et interjuv med vedkommende om det er ønskelig.

 

Spørsmål:

1) Hvem serie finner du karakteren Eric Northman?

2) Har jeg facebook fan side og twitter?

3) Hvor mange bøker fins det av twiligth?

4) Hvem er Norges mest innbringende skuspiller?

5) Hva heter den nye norske filmen?

6) Hvem er på hver gang vi møtes på tv2?

7) Hvem har låta møkkamann og Ola Nordmann?

8) Hvem har låta blow me (one last kiss)?

9) Hva heter jeg? (i virkeligheten)

10) Hvor finner du akvariume?

 

Lykke til :) Og vinneren blir lagt ut i morgen mandag en gang rundt 22.00. Kommer ann på jeg får dag i den som har vunnet

 

 

Lørdag 25.08.2012

Var godt og sove til man våknet i dag. Men føles forsatt at jeg er trøtt xD Passer småsøskene mine nå. Mens stemoren min gjør noen æren ute. Så kommer pappa hjem fra jobb i dag. Han gikk på Onsdag. så i dag blir det familie kos, med litt god middag. Nå sover begge de små og jeg skal kose meg foran tv med litt spill. så blogger jeg sikkert mer senere i dag. Og nav har som vanelig sidene sine under vedlikehold når folk skal sende melde kort. Noe som irriterer meg. Men sånn kan det gå

Er det noen temar dere vil jeg skrive om? bare og komentere

Slankekrigen Norge

Vet ikke om mange av dere har sett slankekrigen på tvnorge fra usa nå om dagen. Men hadde ikke vært fint å få det tilbake for Norge igjen? hva syns dere om dette?

Det hjelper mange mennesker og det er mange som står i kø for å få hjelp med overvekten sin i dag. Og dette kan jo være med og hjelpe dem og miste denne. Og mange av dem som står i køen slipper og vente lenge om dem får blitt med i dette. De får ikke hjelpet alle, men de får hjelpet noen. Og det er jo kjempe fint. Det kan til og med hjelpe andre og finne motivasjon.

Fortell om deres mening rundt dette :)

BLI EN AV DE HELDIGE TIL Å PRØVE HØSTENS STORE PARFYME NYHET FRA GUERLAIN!

Blogg.no i samarbeid med Guerlain gir nå 50 heldige bloggere muligheten til å prøve høstens store parfyme nyhet før alle andre. Du får ikke vite så mye om parfymen nå, men nedenfor står noen stikkord... Og vi kan bare si: Du vil garantert ikke gå glipp av denne muligheten!

Denne høsten lanserer verdens eldste parfymehus Guerlain en ny parfyme som glir rett inn duftgarderoben din. Jeg er liten, sort og utstråler feminitet. Da jeg først kom på 1920-tallet ble jeg sett på som utfordrerne og vågal. Siden er jeg blitt båret utallige ganger på den røde løperen over hele verden og er et must-have i en hver kvinnes klesskap. Jeg kan være både billig og dyr og kan brukes i en hver anledning. Jeg finnes i mange forskjellige varianter og hvis du velger deg meg er du sikker på å få lange blikk etter deg.

g687pr

22 juli rettsaken

Har sett litt på rettsaken i dag og han fikk 21 år med forvaring på minstetid på 10 år. Og min mening er det helt greit. Men har min tvil at han noen gang slipper ut. Hva syns dere om dette?

Men det som har irritert med at vedkommende som har gjort dette har så og si fått egen leilighet i fengsle. Han har 3 rom som han bruke. Hvorfor skal han som har gjort en så grufull handling få spesial behandling? Er det riktig at en fyr som faktisk har utgjort et terror angrep mot lille Norge og drept så mange som han har gjort skal få 3 rom, pc, eget treningsrom osv?

Jeg håper dere vil komentere deres mening i denne saken. Og har dere noe annet koslig og si så er det bare og si det og :)

 

Twitter,fb, konkurranse og spørsmålrunde

Nå kjære lesere kan dere også følge meg på twitter. Dere kan også like siden min på fb. Og begge linkene ser dere under headern. Håper mange av dere faste lesere klikker inn og følger meg og liker siden min på fb. Er jo forsatt en konkurranse på gang ang fb siden min så det er trykk lik som bare det. stemme 50 skriver jeg om her på bloggen og om bloggen. Stemme nr 100 får en overraskelse i posten.

Så tenkte jeg og sette i gang en spørsmålsrunde. Dette er deres mulighet og bli kjent med meg.

Hva vil dere jeg skal skrive om?

 

 

 

 

på toget

akkurat nå sitter jeg på toge til Elverum. Blir familiehelg. Pappa kommer frem til lørdag. men skal kose meg med småsøskene mine og stemoren min. Endelig så begynner ting og fikse seg litt ang overvekten min også. Har fått resept på trening. Så jeg skal begynne å trene 2 dager i uken. Skal gjennom et 12 ukers prosjekt gjennom friskliv sentralen. Stor takk til dem for at dem er villig til å hjelpe meg og infomere meg om ting. Dem skal nå ha tett oppfølging av meg når det kommer til kosthold og fysisk aktivitet. Og dem har ikke skjønt hvorfor ingen har hendvist meg til dem før. Men endelig så skjer det.

Er ganske motivert til å komme meg videre og få orden på helsa mi. Selv om jeg egelig vil ut i jobb så er det viktig at jeg får helsa mi på skikk først. Om bare Nav hadde skjønt det. Trur jeg har den mest arogante drit kjerringa på hele kontore. Som vrir og vrenger på alt jeg sier og bare driver hue kjør. Hu mener at jeg er frisk nok til å jobbe helt normalt, selv om legen min og friskliv sentralen sier noe annet. Men hu og en lege som sitter hos Nav har jo bestemt at jeg er frisk selv om alle andre sier noe annet. Ikke bare sliter jeg med overvekt, men jeg sliter også psykisk, men det vil dem ikke forstå. Når jeg til og med sier jeg klarer og jobbe 3 dager så er det galt og. For da mener dem jeg vil bare sitte på rompa og ta i mot penger i fra dem. Noe jeg absolutt ikke mente. Og må vel være bra at jeg vil jobbe for de pengene jeg får der. De få dagene jeg klarer. Jeg vet jo det selv at jeg får mye mer penger av og ha en normal jobb. Men i dag er det ikke lett og finne en jobb som faktisk kan tilrette legge og kun ha meg i 3 dager. Og ikke har jeg førekorte.

Men hovedsaken er at ting fikser seg og at ting ser lysere ut.

Hvordan er dagen deres?

Justin Bieber og masse annet

Sitter her og tenker på en ting. Det fins jo MASSE blogger om akkurat Justin Bieber og de fleste jeg vært gjennom er det kopiert fakta du finner på google. Ingen ting om hvorfor selve person liker JB. Og jeg skjønner ikke helt greia å gå helt av skafte fordi han var i Norge eller. Seriøst :S jeg var aldri eller er aldri sånn om en av mine favoritt stjerner er i Norge. Og om du skal skrive om en stjerne prøv og gjør om teksten til dine egene ord. Er det så vanskelig å bruke hode litt? er smålig lei copy greia.

Og en annen ting Brevik greia irriterer meg også grønn. Han har jo reine leiligheten i fengsele. Han er trygg og ingen bekymringer. Det er sånn vi takker han for det han gjorde mot oss. Veldig fint.

 

PEACH out

Nye utfordringer

Dagen i dag startet bra. Jeg våknet med godt humør og alt virket fint. Jeg skulle også ha en møte med Nav i dag om hva jeg skal gjøre nå fremover, lenge jeg er snart ferdig med utdanningen og skal avlegge eksamen i desember. Før møte så møte jeg noen venner og var med dem lenge jeg tok bussen ned nesten 2 timer før møte skulle være. 

Når møte begynte så forklarte jeg hva som har skjedd på utdanningen og den posetive fremveksten jeg har fått bedskjed om jeg har hatt osv. Så sa jeg at jeg jobber hard for å få ryggen på skikk igjen og få vekk overvekten og legen min er inni bilde å vet hva som skjer. Men han anbefalte at jeg ikke gikk ut i en 100% stilling enda. Og at jeg var villig til å jobbe 3 dager i uka eller hver dag men ikke fulle dager. For forklarte at ryggen og beina mine hovner opp fort jeg overbelaste dem. Dermed var det i gang. Da fikk jeg bedskjed at jeg var for ung til å ha sånne problemer selv om legen skrev det og at jeg kunne ikke sitte på ræva og ta i mot penger i fra dem. Og jeg fylte ikke vilkårene for trygd. Det var liksom ikke noe om den posetive fremgangen og alt jeg har satt i gang. NEIDA bare piss og drit. Og jeg skjønte ikke en drit. For skjønte ikke hvor hu fikk alt i fra :S Jeg var jo villig til å jobbe det legen sier at jeg kan klare. Men i følge nav så er jeg ung arbeidskraft som må ut i markede samma faen hva helsa mi sier. Og jeg veit jævla godt at jeg tjener mye bedre med og jobbe enn å gå på NAV. På toppen når jeg nevnte at jeg hadde blit søkt til NIMI isteden for operasjon fordi den har såpass lang ventetid. Så fikk jeg bare i retur: Hvem skal betale det? Så møte ende helt drit. Jeg sitter med masse spørsmål og tanker. Og skjønner neste ingen ting. Jeg måtte jo begynte og tenke tilbake på om jeg faktisk sa noe galt. Så anbefaller ingen og bli sjuk eller arbeidsledig.

Selvfølgelig vil jeg ut i jobb. Men er ikke så lett når jeg har en rygg som lager krøll. Og jeg prøver i minste å gjøre en innsat med å jobbe litt for de pengene jeg får. Men tydeligvis ikke bra nok. Håper dere andre hatt en fin dag.

Veldig fint om alle dere som faktisk leser bloggen og er innom legger igjen en komentar. Hatt masse lesere men ingen komentar. Ingen som tørr og skrive noe her?

stor trafikk men ingen komentar

I dag har det vært mange sidevisninger og lesere på bloggen min, men ingen komenterer. Er kun 1 som har lagt igjen en komentar. Hvorfor komenterer dere ikke når dere er innom bloggen?

videoblogg

video:avi0007


My life story

Hei.

Jeg er ei ente på 23 år som blogger om ting som jeg virkelig brenner for. Og det blir veldig mye samfunsrelatert. Jeg er opprinelig fra et lite sted som heter Flisa. Det ligger mellom Elverum og Kongsvinger. Men jeg har bodd i Eidsvoll nå i 5 år, men skal flytte tilbake til Flisa. Jeg har gått GK Hotell og næringdmiddelfag og VG1 Helse og sosial. Jeg har kun 2 fullførte grunnkurs, men nå har jeg endelig fått gått ferdig barn og ungdomsfaget som jeg fikk kurs for av Nav og skal avlegge eksamen i desember. Jeg har også prøvd meg på VG2 ambulansefag, VG2 IKT (data). Men avlsuttet begge gangene for det ble krangling med Nav og jeg fikk ikke sjansen å finne meg jobb før dem kutta pengene mine. Noe som var veldig krise lenge jeg bodde for meg selv. Men jeg fikk gå ferdig allmennfagene som var på VG 2 IKT. Så manglet kun programfag og det har jeg fått nå.

Det er sånn kort om hvordan hverdagen min er nå. Men den har ikke altid vært så posetiv. Jeg ble også veldig mye mobbet når jeg gikk på barneskolen og mange ganger så ble det til og med slosskamper fordi jeg ikke godtok driten folk gjorde mot meg. Noe jeg egelig aldri gjort. Og jeg har sittet mange ganger og lurt på hvorfor denne driten skal skje meg. Jeg har jo egelig ikke vært av de verste her. Når jeg kom på ungdomskolen så ble det veldig mye rykter på meg. Og det var av den enkle grunn fordi jeg skilte meg ut og gikk mine egene veier og følgte ikke strømmen. Og mange mente jeg kunne unngått mye av bråket om jeg har følgt med strømmen. Men hvorfor skulle jeg være som alle andre? Når jeg kunne bare være meg og like det jeg likte. Ting ble bedre når jeg kom på videregående, men da kom psyken min og tok meg. Mange år med mobbing, slossing og ryktespredringer satte sinne spor. Noe jeg trur den gjør hos mange. Men jeg var heldig og hadde klasse venner som virkelig brydde seg og hjalp meg over den verste tiden der jeg holde på å knekke totalt sammen. Og mitt første år på videregående helt fantastikk. Så kom VK1 som det het da. Det heter vg2. Og ting begynte bra. Jeg gikk kokken det året. Og ting hjemme og hos pappa begynte også å tulle seg. Men jeg flyttet på hybel og det var tid for russetid. Vi drev og planla og så på biler vi hadde tenkt. Men igjen kom jeg inn i det mørke der jeg ikke viste hva jeg gjorde og prøvde og være morsomt, men som andre mente var slemt og tok det feil. Så det ble krangling og drit og utfrysning. Så jeg orket ikke mer og valgte og slutte.

Jeg flyttet til Eidsvoll og trudde ting skulle fikse seg der, lenge jeg hadde begynt og få venner der. Jeg fylte 18 år og livet mitt skulle begynne. Trodde jeg. Det ende med at jeg ble kastet ut av stemoren min som jeg hadde da som var gift med pappa. Av den enkle grunn at hu var sjalu fordi jeg og pappa begynte og få et bra forhold. Og det hjalp ikke at mamma satt bare og snakket drit om pappa og at det var synd på hu og hvor slem jeg var mot hu som gjorde dette.  Men jeg var heldig og fikk bo hos ei snill og go dame som i dag er som en mor for meg. Og jeg begynte på skolen igjen og ante fred og ingenfare. Men så ble det en forandring der og. Hun måtte flytte og jeg ville ikke legge meg i last for henne. Så var det på flytt igjen. Og inn hos pappa. Det varte i hele 2 mnd så stor jeg på gata igjen, men jeg fikk flytte inn hos en kompis som så dette. Ikke at det var så stor forandring. Jeg var jo hos han meste av tiden og sov som regel der, for jeg orket ikke stemoren min. Jeg prøvde til og med å bli borte i flere dager uten og si noe bare for å se en reagsjon, men det kom ingen. Så en dag tok jeg bare tingene mine og flyttet uten og si noe. Jeg måtte også over til sosialen som det het da og ba dem om bistand til bolig hjelp. Noe jeg fikk 6 mnd etterpå. Men da flyttet jeg inn på min første hybel og livet virket sikkelig bra igjen.

Ting gikk bra. Men så begynte jeg og prøve forskjellig dop. Og trudde ting var helt ok. Dette gikk opp og ned med dopet. Jeg ruset meg for å dekke et tomrom som jeg hadde i meg. Selv om det ikke er det mest riktig og gjøre det. Så følte det mest riktig for meg der og da. Moren tenkte jo kun på seg selv og faren min var fanget i et ekteskap med ei dame som var psykopat. Som også hadde drivet med psykisk terror av meg i flere år. Men så en dag ble ting anneledes. Faren min klarte endelig og komme seg ut av ekteskapet og møte ei utrolig snill dame. Og ting blir lettere for meg på den siden av familien. Mens på mamma sin side ble ting verre. For hun kjørte på med trøkke meg ned og fortelle hvilken drit faren min var. Men ting gikk bedre og ting så bedre ut. Så flyttet en kompis av meg inn i samme bygg. Og jeg og han begynte være mye sammen. Selv om han hadde et rusproblem så var han en ordenlig kompis. Han var virkelig en god venn for meg. Så når jeg endelig kom meg vekk fra hybelen jeg bodde i og fikk meg leilighet så tok jeg han med meg. Fordi jeg hadde virkelig blitt glad i han som en kompis og han var som lillebroren min. Sammen med en annen kompis som jeg hadde vært venn med siden jeg kom til Eidsovll. Livet gikk opp og ned. Men jeg hadde ikke rusproblem lengre selv om jeg var med folk som hadde det.

I 2010 fikk jeg ei lita lillesøster. Endelig ble jeg store søster. Og pappa var lykkelig med den nye dama. Og hu nye dama godtok meg og tok virkelig vare på meg. Alt var bra. Så kom sommeren 2011 og jeg begynte og ruse meg for mye på piller. Jeg skylder på at jeg bodde med en fyr som var helt ufordragelig. Og nesten ingen likte han. Men forsatt var det ikke en grunn. Men Geir som jeg hadde tatt med meg fra hybelen brydde seg og prøvde alt for å få meg unna det og få meg gladere igjen. Han var der uansett. Og stemoren min var der. Noe jeg satte pris på. Jeg fikk mer og mer tid med lillesøsteren min.

I 2012 så fikk jeg ei lita lillesøster til. Og alt var topp. jeg hadde 2 små søsken. Jeg måtte endre livet mitt noe jeg gjorde. Geir ble glad for han så jeg hadde det bedre. Selv om jeg måtte flytte fra leiligheten så var ting bra. Jeg fikk en ny ganske fort. Og ting gikk som det skulle. Jeg begynte på utdannelsen min i feb på barn og ungdomsfaget. Jeg viste hva jeg ville med livet. Men hadde ikke helse enda til å jobbe ordinær jobb. Jeg står på vent på slanke operasjon og prøver å gå ned selv litt. Jeg skal flytte inn hos pappa nå. For å få psyken og helsen min i orden. Og jeg skal avlegge eksamen i desember. Ting kan ikke bli bedre.

nytt Design og muligens video blogg

I dag har jeg tenkt og bytte design her på bloggen. også Sitter jeg og vuderer om jeg skal lage en video blogg. Det er en perfekt dag på å være kreativ inne lenge det regner ute og alt er grått og trist :P Også prøver jeg så godt jeg kan å få flere faste lesere. Jeg har jo en konkurranse gående som omhandler siden min på fb for denne bloggen. Så knall om du trykker liker på den https://www.facebook.com/Lexena89bloggno er linken.

 

hva vil dere jeg skal snakke om i videobloggen?

 

Mobbing og trakassering på nett

De siste ukene og mnd har det vært at mange unge jenter blir lurt på nette med å kjøpe Justin Bieber billeter. Dem selger nesten seg selv og er rimelig desperat. Men det er helt ok. For er man stor fan så gjør man nesten alt for å få tak i billetet til favoritt stjerna si. Ikke at det er greit og så og si nesten selge seg selv.

Men så fort noen slenger drit om JB så blir dem sinte og mener at folk triver med mobbing, erting og trakassering. Og det er heller ikke greit. MEN nå kommer det store men. Det som har gått rundt på facebook de siste dagene er jo en som skal ha konkurranse på JB billetter også blir det laget noe drama rundt dette at konkurransen er falsk osv. Jeg vet ikke og bryr meg ikke. Men det som gjør at jeg reagerer er at mange JB fan og en fan side faktisk henger ut vedkommende offentlig. Dem lager flere bilder der han skriver mellom folk. Og dem rett og slett både mobber og trakasserer han. Og dette skjer i det offentlige. Og får de som ikke vet jo nett er faktisk offentlig.  Og er dere noe bedre enn de som mobber JB fan da? Dere tar jo igjen, men enda verre. Og får å si det sånn tviler sterkt at JB hadde blitt stolt av dere om han hadde sett det.

som loven sier:

§ 5. Forbud mot trakassering

Trakassering på grunnlag som nevnt i § 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig,
nedverdigende eller ydmykende.
Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første ledd.
Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde
forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med første ledd.

 

Og dette gjelder også på nette. Spesielt når det er såpass at det blir offentlig uthengning. Du kan lese mer om mobbing på nette på http://www.dubestemmer.no/no/1317_ar/Digital_mobbing/

Anbefaller alle og gå inn på siden. Også ber jeg folk tenke seg mer om før dem faktisk drar saken såpass langt at hele nette, facebook, blogg osv får vite noe.

Konkurranse

Tenkte at lenge forrige konkurranse gikk så fint så vil jeg kjøre i gang en til. Denne gangen vil jeg vite hvor mange som egelig leser bloggen. Og da håper jeg de kan like siden på face så dem kan følge deg fast. Så den som blir nr 50 som liker siden min skal få navne sitt her i bloggen og jeg skal skrive et innlegg om den bloggen. Og blir det over 50 så kan det hende at nr 100 for en overraskelse i posten :) jeg kommer til å skrive til vedkommende som ble nr 100. Og når det er bekrefta for dere andre vite det. Men ikke nok med det. For hver gang folk tryker liker siden min og det kommer på 110, 120 osv så kommer jeg til å skrive om den bloggeren som ble siste. så sett i gang og trykk lik. Og så fort det er 50 like så kommer det et innlegg. blir det 100 så kommer jeg også til å si fra om det. Så dette er en konkurrase som muligens tar ende når jeg nådd 50 eller 100. Nr 50 for et innlegg på bloggen min og nr 100 for en overraskelse pakke i posten. Mens de andre for også nevnt bloggen sin fort det er noen :) min side er https://www.facebook.com/Lexena89bloggno

Er det noe mer så er det bare og spørre.

 

Sorg

Sorg er noe vi alle mennesker kjenner en gang eller flere ganger i våres liv. Noen kjenner hvordan er å miste mamma,pappa, bestemor,bestefar og venner i et dødsfall. Og hele norge kjente sorgen på seg 22.juli 2011. Det er noe vi må leve med resten av livet. Og det er vondt hver gang man kjenner det, men jo lengre tiden går så blir det lettere. Men forsatt er sorgen der. Man kan grine like mye av det man mistet uansett hvor lang tid det går. Den bærer vi med oss hele tiden, selv om man smiler og ler etter en stund så er forsatt sorgen der. Og mange mener get over it etter en stund. Det er lettere sagt en gjort. For det er ikke bare og knipse så er sorgen vekk. Alle har hver sin måte og takle sorgen på. Og ja man behøver ikke og sutre hele tiden om det. Men jeg syns alle person kan si at sorry, men jeg har forsatt vondt. Jeg mistet en person jeg virkelig var glad i og brydde meg om.

Jeg har lært mye i den sorgprossesen jeg har vært i selv nå. Jeg har mistet mange før og gråt, men jeg var så liten at jeg egelig ikke kjente den så godt som jeg kjenner den nå. Og miste noen man virkelig brydde seg om og var glad i er helt jævelig. Man føler en tomhet og føler det er noe som mangler. Og det tar tid og takle den. Man kjenner nesten ut som noen har tatt en bit av hjerte dit og reist i fra deg. Og det er ikke noe tids begrept på hvor lenge man skal ha sorgen i seg. Det er vondt og man kan gråte av små ting som minner seg om det du mistet. Men avlike vel prøver man og stå på beina og gjennomføre ting og ikke la seg knekke. Jeg sitter med den oppfatningen at dette var ikke vedkommende ville jeg skulle gjøre. Han ville ikke at jeg skulle gi opp. Han ville jeg skulle kjempe videre. Jeg har sorgen i meg, men han er forsatt i hjerte mitt. Jeg har forsatt de gode minnene. Jeg har bilder og videor jeg kan se og le av når det er som verst. Jeg kan sitte og gråte og se på himmelen og savne han. Men jeg vet at han aldri kommer tilbake. Men at han har det bra nå. Ingen bekymringer og kan leve et fredfult der han er nå.

Sorg fins i mange varianter. Du kan ha kjærlighetssorg. Den er vondt der og da, men blir lettere etter hvert som tiden går. Mange kommer ikke over sorgen og bare gir opp. Man sitter og griner og griner og vet ikke hvor alt skal ende. Det er viktig og ha noen der som man kan snakke med. Og virkelig gi deg råd. Man burde stå sammen i en sorg og virkelig vise at vi mennesker har empati og virkelig bryr oss om hver andre.

Tenk på dette neste gang du mobber, erter eller gjør noen andre noe vondt. Tenk på hva den personen føler. Dem har en sorg dem og. Og det er det vonde som gjør at mange mennesker virkelig gir opp. For dem orker ikke å kjenne smerten noe mer. Selv om det er veldig egovistisk og ta sitt eget liv for man har det vondt. Men når du virkelig står der og har drit opp over hele deg og ingen kan komme og si der og da at det blir bedre. Vi skal klare dette. Så er det ikke så veldig lett og tenke klart og vite hva man skal gjøre.

 

22 juli

De siste dagene har jeg sett det har vært mye om 22 juli og hva som gikk galt og hvem som har skyld for hva osv osv. Og da sitter jeg og tenker at hvorfor skal alle andre enn den som har gjort det være syndebukken? Ja, det er sikkert mye som kunne vært gjort så det ikke skjer, men igjen nå kan dem se hva som gikk galt og hva dem må være forbredt på om det skal skje igjen. Og pressen er ikke noe bedre dem. De er jo på jakt etter en syndebukk for hele greia. Når den egelig syndebukken sitter faktisk i fengsel og ikke eier noe som heter empati for de familiene han har rammet.

Og på toppen så krever media at Jens Stoltenberg burde gå av som statsminister. Altså jeg stemmer ikke ap selv, men en ting skal Jens Stoltenberg ha: han var fantastisk person som virkerlig brydde seg når dette hadde skjedd. Han var der familiemedlemer var og ventet på for å se om dems kjære kom hjem igjen. Han snakket med Familien og pressen fikk de opplysningene de trengte. Han gråt sammen med oss i den sorgen vår Nasjon fikk oppleve. Det viser at han ikke er bare statsminister for et land som ble rammet av terror, men også et menneske som kan vise empati. Under alt som skjedde fra 22 juli og par uker etter det så var han en mann som faktisk vi burde være stolt av. Han viste at han virkelig brydde seg. Det burde folk og media tenke på.

Og igjen så skal politiet osv få skylda for dem ikke rykket ut fort nok. Jeg trur nok dem arbeidet så fort dem gjorde. Og igjen så er man på leit etter nye syndebukker. Når den største syndebukken faktisk ble tatt. Jeg vil ikke nevne navne hans bevist i bloggen fordi jeg syns han rett og slett ikke fortjener det. Det var en empatiløs mann som tok live av barn og voksene. Som gjorde at familier mistet sine kjære. Ingen kunne forbrede seg at dette kunne skje. Så og gå og tenke på at hva kunne gjort anneledes blir på en måte feil i mine øyer, Det er bedre og tenke på hva dem kan gjøre aneledes om det skjer igjen. Og la oss nå håpe at det ikke skjer. For trur ingen av oss nordmenn kommer til å glemme 22 juli 2011. Det er nok en dato som er festes hos alle på samme måte som 11 september er for USA. Så la oss nå ikke bli påvirket av media hvem som er syndebukken i det offentlige. Men heller tenke at den person som forårsaket dette faktisk sitter i fengsel.

Men det som kan irritere meg ut av hele denne saken er at faktisk vedkommende som gjorde dette har 3 celler og egen pc. Er det riktig at en person som har gjort dette faktisk lever nesten et bedre liv i fengsel enn han gjorde før han gjorde dette. Han slipper og tenke på om han faktisk har penger nok til mat, husleie osv. Og mange som faktisk deler celler med andre som kanskje ville vært alene. Jeg skjønner at han kanskje ikke skulle dele celle med andre. Men hvorfor skal han ha 3 celler for seg selv når mange andre for 1 enkelt celle som de må dele?

 

 

noen som vil lage design til meg?

Hei. vil gjerne endre bloggen min, men har ikke penger til å betale noen for det. Så om du har lyst kan du få laget et til meg :) det er ingen tvang. er bare vist du har lyst. håper det er noen som vil det

Du velger

Tenkte at dere som leser bloggen skal få velge tema på neste innlegg. Så er det noe du vil jeg skal skrive om. Så fyr løs med forslag. Om ikke så kan dere også fortelle hva dere syns jeg skal forandre på bloggen. Som titelen sier. Du velger.

 

Vinneren av blogg konkurransen

Det gikk litt fortere enn jeg hadde trudd, lenge jeg hadde sett gjennom bloggene før osv. Dessverre var det ikke mange som melde seg på. Noe jeg syns er veldig skuffende. Men noen melde seg og det er kjempe bra. Jeg håper at jeg kan kjøre meg konkurranser på siden her senere. Og at flere følger bloggen da. Men tilbake til vinneren. Vinneren er:   http://fotografietmitt.blogg.no/

Så om du liker bilder kan du titte innom bloggen her. Det er mange kjempe fine bilder. Og vil si at jenta har talent som jeg håper hun forsetter med. Så håper hun forsetter. og gratulerer :)

 

 

Tenkte at kan kjøre på med en spørrerunde nå. Så bare og komme mitt dit spørsmål så skal jeg samle alle og svare på dem i et innlegg. Denne spørrerunden varer frem til Onsdag klokken 18.00 så bare og spør i vei. du skal til og med få spørre mange spørsmål du vil :) så fyr løs

 

Siste sjanse

Dette er siste sjanse og være med på konkurransen. Den stenges klokken 20.00 og vinneren kommer på bloggen 21.00 så om du vil være med så kan du lese tideligere innlegg og melde deg på

 

Mer informarsjon

Jeg er jo i gang med en blogg konkurranse. Og jeg glemte og skrive i forrige innlegg hvor lenge den varer. Så her er mer informarsjon. Dere må komentere at dere vil være med på konkurransen på forrige innlegg med bloggen din. Ikke bare legge meg til som venn. Jeg skal ha komentar på at du er med. Og vinneren blir trekt på Søndag. Så meld dere på folkens. Dere kan også anbefalle andre sin blogg. Så la beste blogger vinne

 

blogg konkurranse

Tenkte jeg skulle kjøre med en liten konkurranse her. Det den går ut på er dere skal legge igjen adressen til bloggen deres. så skal jeg lese gjennom de.  så legger jeg ut den bloggen jeg syns kom best ut. pg evt et interjuv med person bak bloggen om det er av intresse. så kjør på folkens la beste blogger vinne :) good luck 

 

musikk

Er ganske lei musikken jeg har. Noen som har tips? jeg vil helst ha sanger man finner på spotify :) bruker som regel den. Men kom men tips om dere har.

 

husk og lik siden min på facebook i samme slengen: https://www.facebook.com/Lexena89bloggno

sliten, skole og husarbeid

Vært på skolen igjen i dag. Og det vært helt ok. Selv om jeg ikke får konsentrert meg så mye så slipper jeg å sitte hjemme og deppe. Kjenner jeg begynner og bli utrolig sliten nå. Ikke bare fysisk, men psykisk også. Og mange ganger kjenner jeg et sinne og frustrasjon. Man får bare lyst og skrike. Noen spør om det går bra, mens andre smiler og snakker på vær og vind. Og jeg går i min egen lille boble og prøver og vri hjernen min til at det faktisk har skjedd. Han er ikke lengre. Når frustrasjonen kommer så kjenner jeg at jeg vil skrike: NEI jeg er ikke OK. Jeg har ikke energi, jeg griner meg i søvne og går rundt og bare eksisterer. Skolen som jeg elsket før og hadde motivasjon til, bare er der. Gnisten er ikke der lengre. Men skal fullføre så jeg minste har en utdannelse. Jeg vet at jeg kommer til å angre om jeg ikke fullfører. Og jeg vet at Geir hadde blitt skuffet om jeg ikke gjorde det. Selv om jeg bare vil legge meg ned og grine og få ut all sorgen, frustrasjonen og sinne så gjør jeg det ikke. Jeg står rett opp og ned og lar hverdagen gå.

 

Ellers har jeg vært med noen venner i sunde i dag. Og vært hjemme og fått vaska litt klær og ryddet. Var ikke så mye og rydde men var noe å gjøre. Og energien er ikke helt på plass enda eller. Men hverdagen må gå sin gang. Og eneste håpet og troen jeg sitter med er at ting blir lettere etter hvert. Og jeg lærer ting hvert tiden går. Det gikk opp for meg i dag at en sorgprosess tar ikke 3 dager, en uke eller 1 mnd. Det er en tids ubestemt periode. Men det beste er og la hverdagen være normale, selv om du har det kjipt innvending. Det er nå jeg kjenner det faktisk hadde vært deilig og hatt en psykolog og snakke med om alt jeg går å bærer inni meg, Alle tankene jeg har i hode. Men sånn er det ikke. Begrunn av at jeg har en deprisjon som diagnose fra før så vil heller kommunen sende meg på kurs for hvordan jeg takler den. Selv om det ikke var spørsmåle i fra begynnelsen. Er det så mye og forlange å få en fagperson å snakke med ut om tanker og frustrasjon? Hva skal jeg liksom gjøre for å få den hjelpen? Og nå tenker jeg faktisk ikke på selvmord. For jeg er såpass våken i hode enda at det er bare uaktuelt. For min personlig mening er at det er det mest egoviste du gjør er og ta live av deg selv. Du må prøve og tenke på alle rundt deg. Om du eller andre dør så er det altid noen som mister en datter, en sønn, en mor, en far, en bror, en søster osv. Og selv om jeg er utrolig psykisk sliten så er jeg alt for glad i livet mitt og søskene mine, faren min, stemoren min og venna mine til å ta et så egovistisk valg. Om dere lurer hvorfor jeg ikke nevnte moren min er det av den enkle grunn at hun er ikke en del av livet mitt lengre. 

 

Men om dere vil jeg skal skrive et tema, ha spørsmålsrunde her på bloggen er det bare og komentere og si hva du ønsker og lese om i bloggen. Nå går det mest i hverdagen min, for jeg vet ikke hva annet jeg skal skrive. Dere som leser må også huske og like siden min på facebook. https://www.facebook.com/Lexena89bloggno?ref=hl

Dagene går

Vet det har vært mye triste innlegg i det siste, men er jo av den enkle grunn at jeg mistet en person som betydde mye for meg. Som var en utrolig god støtte spiller selv om han hadde et problem selv.  Og det er rett og slett jævelig og tenke på at han faktisk ikke er her lengre. Jeg sitter og gråter mye for jeg savner han. Og føles tomt. Eneste som surrer i hode mitt er at han har det bra nå og at vi ses igjen. Men avlike vel ville jeg og mange andre hatt han her. Og stå ved grava hans er helt uvirkelig. Man vil bare skrike og be han komme tilbake. Jeg kjenner selv at jeg faktisk er psykisk sliten. Å miste en person som var så ung er bare helt ubeskrivelig tungt. Men det letter humøre litt med og se videor av han, høre stemmen hans og se han. Men avlike vel vet man at han kommer tilbake. At han etterlater seg et stort tomrom hos mange. 

Så jeg håper at dere som leser bloggen forstår dette. Og at jeg kommer nok sterkere tilbake, men trenger litt tid og komme gjennom denne sorgen her. Om det er noe spesielt tema dere vil jeg skal skrive om er det jo bare og komentere. Eller har jeg en fan side på face som dere kan trykke liker på. https://www.facebook.com/Lexena89bloggno der er adressen til den. Som sagt bare komenter. blir glad for det. Trenger litt koslige ting i hverdagen nå. 

Tung dag i morgen

I morgen kommer det til å bli en utrolig tung dag. Det og ta farvel med en fantastisk person er ikke lett. Aller mest ønsker vi vel at du skulle vært her sammen med oss. Jeg skjønner ikke hvor jeg henter styrken fra midt oppi alt dette. Men jeg tror jeg får en god del styrke fra deg. Du var en god støtte spiller og hjalp meg mye. Jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe deg og. Savnet etter deg er stort. Er som det er noe som mangler. Jeg anner ikke hvor mange tårer som har falt for jeg mistet deg. Noen ganger føler jeg det var jeg som ikke passet godt nok på deg. Du var jo "lillebroren" min. Jeg skulle jo beskyttet deg så godt som var mulig. Men jeg kunne jo ikke tvinge deg til noe. Selv om jeg vet at dette ikke skjedde med vilje. Så surrer det mye tanker i hode mitt. Jeg tenker på spesielle minnene jeg har med deg. Og hører stemmen din i hode i spesiele episoder jeg husker. Smile dit er noe jeg aldri kommer til å glemme. Og alle de gode rådene. Du var smart på mange måter. Så og ta det siste farvel med deg i morgen kommer til å bli like tung som å vite at du ikke er her lengre. Og jeg gruer meg rett og slett. For det er ikke rettferdig. Du skulle vært her. Du hadde jo et langt liv foran deg. Men til og med ditt siste øyeblikk tenkte du på andre enn deg selv. Du reddet livet til de 2 andre isteden for å redde dit eget. Håper du føler savne etter deg og hvor glad vi alle sammen var i deg. Håper du har fred der du er nå <3. Jeg er utrolig glad i deg "lillebroren" min <3

 

Det blir bedre

Vært ganske kaos de siste dagene. Sliter forsatt med tanken at jeg har mistet en god venn. På fredag er begravelsen og gruer meg like mye til den som jeg gjorde til minnestunden. For det føles ikke riktig at du skulle ligge der enda. Jeg tenker altid på deg og minnene jeg har med deg. For du gjorde meg altid glad. Du forsto altid. Jeg kunne snakke med deg om alt og få gode råd.  Jeg har grått mye, men avlike vel prøvd og hold meg oppe. For du var en helt fantastisk person. Aldri vært borti en så omsorgsfull og smart gutt som deg. Når jeg virkelig trenger et smil så ser jeg for meg deg og de gode stundene vi hadde sammen. Eller så ser jeg på noen av bildene og smiler. Men jeg kan bare trøste meg med at ting blir lettere for oss som er igjen. Og at vi kommer til å se hverandre en dag. Så beste er og bare gjemme deg i hjerte og huske deg for alt det gode du har gjort mens du levde. Og som vi har sagt. Nå må vi holde sammen og gjøre det beste ut av situasjonen. Håper du vet vi alle savner deg. Utrolig glad i deg lille bror <3

Design av:


INGVILD AASHEIM hits