Blogg

ny by, ny start, ny leilighet og nytt liv

Har ikke hatt tid og blogge den siste tiden begrunn av flytting og mye som skjer. Men n er alt p plass og s langt trives jeg faktisk veldig godt. For de som ikke har ftt det med seg s har jeg flyttet fra lille tettstede Flisa til byen Halden. Og det er ganske stor forandring fra bo p et lite tettsted med noen f enkle butikker til bo i by med masse nye mennesker. Flisa er jeg jo oppvokst og vet hvem de fleste er. Mens her i Halden s er alt nytt for meg. N var jeg spass heldig at jeg ble kjent med noen folk i sommer nr jeg var her hos bror min og hans familie. Men forsatt kjennes det litt skummelt og vre ny i en by. Men snn jeg har skjnt det her s er det ikke s vanskelig bli kjent med folk.

Jeg trives veldig godt i leiligheten og syns den er kjempe fint. Jeg ftt mblert snn jeg vil ha det er utrolig fornyd med valget av mbler, pynteting osv :D Fles godt og faktisk eie noe nytt og bo i en helt ny leilighet midt i byen :D

Men seff jeg merker det p kroppen at det er tft psykisk og faktisk flytte til et helt nytt sted. Jeg har jo venner og familiemedlemer her. Men savne etter de gamle vennene og familien jeg dro i fra merkes veldig godt. Er snn at det nesten er litt vondt og se bilde av andre familiemedlemer eller snakke med dem fordi savnet er for stort. Men jeg fler samtidig at jeg gjorde det riktig valge med flytte. Og jeg hper dem faktisk sttter meg i dette og vet at jeg forsatt er like glad i dem og at de savner meg.

For jeg flte jeg trengte ny og frisk start p ting. og faktisk komme meg p beina og f gjort noe med livet mitt. Har ftt tenkt en god del og lurt egelig p hva faen jeg susa med de siste rene. Jeg skal vre s rlig og si at jeg har ikke den lengste cv og den med lite jobb erfaring noe som er ganske flaut med tanken p hva andre har gjennomfrt p min alder. Men har n da kommet til det punkte til livet at selv om jeg ikke har de perfekte arkene og ikke er et A4 menneske s gir jeg ikke opp og prver s godt jeg kan :)

Fler meg veldig fornyd enn s lenge :)

happily ever after is so once upon a time picture on VisualizeUs

Tanker og sprsml.

Gtt et par dager siden jeg bloggen n. Og det har sinne grunner. Har egelig hatt noe blogge om, men flt at jeg burde tenke nye gjennom det fr jeg skriver det ned. Fordi jeg syns det ikke er alt som passer i bloggen. Er ting som kun enkelte personer burde vite og ikke resten av Norges befolkning. Men n velger jeg avlike vel og dele noe av de tankene og sprsmlene jeg har tenkt veldig mye p de siste dagene.

Det jeg har tenkt mye p de siste dagene er om jeg har begynt og miste kontakten med meg selv eller hva som har skjedd. Alle tankene har ogs gjort meg en smule depressiv og gjort at jeg grtt en del. Samme tankene gr om og om igjen. Er det verdt det? Br jeg forsette. Og hver gang jeg grtt meg ferdig har jeg alltid tenkt i morgen er det en ny dag og jeg skal vre sterke og motst det enda mer. Men igjen s er det en liten ting som skal til og jeg suger meg fast igjen i samme gamle. Jeg prver og roe meg ned og ikke gjre samme feil som jeg gjorde i gr. Ikke bli like irritert over de samme tingene som jeg ble. Men avlike vel gjr disse tingene sin egen vei. Flelser bare suser av sted og irretasjoen kommer p ny. Og jeg er ogs ganske lei av hre man burde ta en dag om gangen. JA, man burde det. Men fins grenser p hvor mye man m vente for se om det skjer noe.

Det jeg ogs har tenkt p de siste dagene er: hvorfor strever jeg s mye etter kjrligheten? Hvorfor lar jeg folk komme inn p meg nr jeg alltid ender opp bli sret, sint og frustrert. Hvorfor lar jeg flelsene fly av sted uten og egelig ville det. Hvorfor kan jeg ikke bare gi slipp. Hvorfor lot jeg meg selv falle s hard som jeg gjorde. Hvorfor kunne jeg ikke bare holdt muren min bitte litt lengre oppe fr jeg lot den falle s det kunne gjre litt mindre vondt enn det det gjr n. Hva var det som egelig skjedde. Hvorfor skjedde det. Var det noe mening bak alt det. Alle disse sprsmlene suser gjennom hode mitt og jeg prver s godt jeg kan ikke tenke og bare slippe hode helt opp for tanker. Men fort det er litt stille og jeg har noe gjre s kommer tankene der igjen. Hva er det som gjr meg s innmari srbar egelig? Mange kjenner seg sikkert igjen i mye av dette her uten og tenke s stort over det. Men jeg lurer mest p er hvorfor ting skal vre s innmari vanskelig. Kan personer endre flelsene sine i lpe av 1 dag? Er det s innmari lett og skru dem av. Kan noen gi meg den oppskriften? Mest av alt hvorfor prve suge til seg det lille man fr av kjrlighet og bli hengende fast ved den.

Men jeg holder som regel kjeft om hva jeg fler og hvor vondt jeg egelig har det. Til og med til de nrmeste. Fordi jeg orker ikke ordene. jeg orker ikke sympatien. Jeg hater grte. Eneste jeg faktisk prver trste med meg at ting blir bedre med tiden og at jeg skal klare komme meg gjennom dette her uansett hvor mange trer og stikk i hjerte det blir. Eneste jeg kan si s langt er at jeg er en erfaringer rikere p hva jeg burde gjre og ikke gjre.

I hope

Design av:


INGVILD AASHEIM hits