Blogg

flytting

ville bare si fra til dere som leser bloggen at jeg ikke får blogget så mye på et par uker. Av den grun at vi må få installert internett i det nye huset. Og det er 3-8 uker vente tid på. men håper dere kommenterer og forteller hva dere vil lese mer av på bloggen.

Ellers så går dagene i flytting og i dag skal jeg ut med veninner faktisk. skal bli godt med en liten pause fra flyttingen og ut og møte folk. håper dere får en fin dag

små pause fra bloggen

Som overskriften sier så har jeg en liten pause fra bloggen. kommer noen innlegg da og da. Men ikke så ofte. Grunnen til det er fordi jeg driver å flytter så blogging er ikke så lett mellom alt. 

Ikke at det spiller noen rolle stort sett for er mange som er innom bloggen, men aldri noen som komenterer nesten. Så håper de fasteleserene ine forsetter og lese bloggen når jeg har flyttet ferdig og har litt mer tid igjen 

Familie blodsbånd eller bånd med tillit?

Det er et ord jeg tenkt mye på i det siste. Jeg trodde om man har en familie at dem skal gi deg den kjærligheten og tryggheten du trenger. At dem skal støtte deg om du har en tung vei og gå for å nå et mål. Og skal stole på valgene du tar. Og da mener jeg ikke ang rus og alkoholproblemer men generelt.

Jeg er selv 23 år. Og endelig fått god kontakt med faren min. Å fått en stemor som virkelig bryr seg om meg og pappa. Og begrunn av det så blir det sjalusi fra mamma. Hu skal hele tiden fortelle meg hvilken drit faren min var og hvor mye jeg ikke kan stole på han. Og hun skal altid kritisere så og si alt jeg gjør som ikke er i hennes favør. Og noen ganger sørger hun for at jeg skal føle meg som en drit at jeg gjør bare feil valg og at jeg skal gjøre akkurat som hun vil. Og det er også en veldig stor grunn til jeg har kuttet kontakten med henne. For hun aldri kunne støtte valgene mine og skulle altid kritisere. Men verste er også at hun ikke kan godta at jeg faktisk har en far og fått kontakt med han. Hun skal altid sørge for å kritisere alt ved han og si negative ting om han.Hun truer til og med at jeg ikke skal på tantebarna mine. På toppen når jeg mistet en av mine beste kompiser så kunne hun ikke en gang spørre hvordan jeg hadde det. Det var mer intressant og vite hva han døde av og om hu hadde rett.

Men det som topper seg er at faktisk brødrene mine følger henne. At de heller ikke vil ha kontakt med meg fordi jeg har kontakt med pappa og velger og flytte hjem til han nå. Og de støtter heller ikke det valge. De mener at jeg kommer til å komme krypende når han kaster meg ut. For dem er sikkre på at det kommer til å skje. De svarer meg ikke på meldinger når jeg spør hvordan det går med det. De sørger virkelig for at mamma får det som hun vil.

Og da sitter jeg igjen med spørsmåle. Hva er egelig en ekte god familie da? Når de som skal bety noe og hjelpe deg i livet ikke vil være en del av livet ditt. Jeg er kjempe glad for jeg faktisk har faren min, stemoren min og små søskene mine mitt oppi den kampen jeg har med meg selv at jeg faktisk har mistet familien min på mamma sin side fordi jeg valgte og ville ha kontakt med pappa og ha tillit til han. Er jeg virkelig så ille person fordi jeg vil ha begge foreldrene mine i livet og ha kontakt med små søskene mine?  Er det galt at jeg faktisk er glad i små søskene mine like mye som jeg er glad i storebrødrene mine? Som sagt jeg sitter igjen med pappa sin familie som har støttet meg veldig mye gjennom tunge tider isteden for å kritisert meg. Pappa har til og med sagt at han stoler såpass på meg at jeg velger det som er riktig for meg og at han ikke kan noe annet enn og gi med gode råd og støtte meg på veien.

Så har funnet ut at familie består ikke bare av blodsbånd det består av bånd du skaper med mennesker du har tillit til og som virkelig bryr seg om deg. Og gir deg den støtten og hjelpen du trenger. Og det er de personene du skal virkelig ta vare på. For er i tunge stunder du virkelig ser hvem som er der for deg og hvem som ikke er der.

Trenger deres mening

Jeg har drivd og surret med tanken og prøve og skrive bok en stund nå. Og jeg begynte på den litt for et par mnd siden før jeg tok en pause for å konsentrere meg om studiene jeg drev på med da. Men forsatt å skriver litt på den. Men jeg lurer på hva folk syns om den så langt. Jeg trur nok det blir en slags serie. Men tenkte og dele litt av det jeg har skrivd. Og jeg håper jeg kan få komentarer på hva dere syns om dette. Det er faktisk kjempe viktig at jeg får bedskjed. Så om det er posetiv eller negativ komentar så skriv noe.

 

Ruby satt i bilen. På veien igjen og nytt sted. Det hadde blitt en del bil kjøring og nye steder det siste året. Men sånn var det når du skulle prøve og sikkre folket. Eller lære noe.  Men sånn er det å være jeger. Ikke helt vanelig jeger, men en som jager vampyrer og varulver. Noe annet hadde hun ikke tørt seg ut på. Hun viste best om de to vesene der. Hun hadde ikke drept alle vampyrer eller varulver. Hun lot de som var snille få leve, på den betingelsen at de ikke spiste mennesker. Noe de hadde holdt. Hun sørget for å holde seg oppdatert de stedene hun viste de levde.
Ruby svinger inn på et hotell. Det skulle bli godt med en god natt søvn før man treffer veien videre igjen. Mange velger motell, men Ruby tok den friheten og spanderer på seg selv litt luksus noen ganger. Hun elsket og ligge i ordenlig seng og ta seg sikkelig dusj eller kanskje et boblebad. Det var ikke mye av det i hverdagen så litt burde man unne seg selv.
Hun skriver seg inn på et falsk navn og betaler kontant. Det var best sånn. Da slipper man og bli fort oppsportet. Og man slapp ubudene gjest.
Hun går inn på rommet og legger i fra seg bagen med rene klær og går rett i dusjen. Mens hun står i dusjen hører hun noe merkelig lyder. Og lurer på hva dette er. Hun har altid med seg pistolen hvor enn hun går. Så hun lar vanne gå og tar håndkle rundt seg og ta pistolen forsiktig og lyd løst fra belte på buksa. Så lister hun seg stille frem til badromsdøra. Hun hører lydene enda, nå hører hun det er noen som prøver og låse seg inn på rommet hennes. Hun lister seg stille ut og stiller seg bak en vegg. Der venter hun til hun hører døren blir låst opp og det er skrit som kommer innom. Hun venter til dem er like ved veggen der hu står før hu retter pistolen i mot dem. Hun sikter mot 2 gutter som blir forskrekket når dem ser pistolen.
Hva vil dere og hvem er dere? Spør Ruby med en gang. Og peker at dem skal lukke døra og sette seg på hver sin stol. Jeg er John og dette er kompisen min Lukas svarer han med mørkt kort hår. Og ser forsatt litt skremt ut. Hva gjør dere her på mitt rom? Spør Ruby igjen uten og tenke. Om du kan legge ned pistolen så kan vi snakke om det sier han som sa han het John. Det kan du jo tru, den legger jeg ikke i fra meg før du sier hvem du er svarer Ruby tilbake til han. Ok ok, vi er jegere og har sett deg på de stedene vi har vært og lurer på hvorfor sier John. Og det mener du at dere har noe med sier Ruby bare. Da kommer hun på at hun bare står i håndkle. Og at de må se veldig dumt ut. Ok, hva er dere? Spør Ruby. Ehm ja, du kommer  sikkert til å syns dette er helt merkelig, men vi er jegere. Vi jakter ikke på vanelig dyr som de fleste, men på monstre svarer Lukas. John sitter og stirrer konstant på Ruby som bare står i håndkle. Ok, jeg legger ned pistolen sier Ruby til slutt. Jeg skal bare ta på meg noe mer så er jeg tilbake sier hun og går mot badet. Der henger det en morgenkåpe som hun tar på seg og ser seg kjapt i speile før hun går ut.
Vi vil gjerne vite hvorfor du har vært på stort sett alle stedene vi har vært sier John. Vel, det har vel strengt tatt ikke dere noe med svarer Ruby.  Vi skjønner jo at du ikke er et monster prøver Lukas seg på. Ruby står og tenker. Hun lurer på om hun skal si sannheten eller juge. Om du ikke trur oss kan du bli med oss ned og se bilen og hva den innholder sier Lukas igjen. Ok, men la meg kle på meg først sier Ruby. Hun tar bagen finner noen klær og går på badet å skifter. Når hun kommer ut står guttene klare. Hun sørget for å ha pistolen i bukseliningen og ta med seg korte til rommet. Ingen sier noe i heisen ned eller når dem går til bilen. Når de kommer til bilen lukker John opp bakarsen. Og første Ruby ser er en samling av våpen og tre pinner. Hu rygger litt og endelig skjønner hun at de er akkurat som henne. Ok, jeg er jeger jeg og, derfor har jeg vært på samme stedene sier hun. Men jeg har kun erfaring med vampyrer og varulver. Ja, vi har vært borti enn del av de og sier Lukas med et sukk. Jaja, vil dere ha en øl? Spør Ruby dem. Det ville dem, så de går tilbake til hotell rommet. Ruby tar en øl fra minibaren og gir dem. Selv tar hun en wishkey. Så hvor lenge har du gjort dette? Spør John. Tja, så lenge jeg kan huske. Jeg viste det helt fra jeg var liten at jeg hadde en oppgave foran meg svarer Ruby. Åssen kan du vite det? Spør John skeptisk. Vel jeg var mye anneledes enn de fleste på min alder, jeg så ting og skjønte ting som ingen andre gjorde sier Ruby. Hun ville ikke fortelle at hun faktisk var fostret opp av en vampyr familie som hadde funnet henne når moren hadde forlatt henne som en baby. De hadde ikke omgjort henne, fordi hun ikke var sjuk. Hun elsket den familien, Nå merket hun savnet etter dem når hu begynte og tenke på det.
Vel, bra det finnes noen med vampyr og bikkje egenskaper og sier John med et smil. Du syns vel det svar Ruby bare. Lukas ser litt betenkt ut og han sier ikke stort. Er som han sitter og tenker på noe sikkelig alvorlig som han ikke vil dele. Vel, om dere ikke skal noe mer så håper jeg dere kan gå så jeg kan få ferdig dusjen dere avbrøt meg med sier Ruby. John tømmer flasken med øl og nikker. Når han reiser seg så gjør Lukas det samme. Vel, du få ha en fin kveld da. Her har du nr mitt tilfelle du trenger til hjelp sier John veldig sikker, før han går og lukker døren etter seg.

PINK og Green day

WUHU. jeg skal på Green day og PINK konsert til neste år. Gleder meg drit mye. Digger begge bandene. Og likt dem siden jeg var liten.

Er det flere som skal på dette?

Design av:


INGVILD AASHEIM hits